Ikke alle som vandrer…<\/h1><\/div><\/div>[\/et_pb_fullwidth_code][et_pb_fullwidth_slider show_arrows=»off» admin_label=»Slider Images» module_id=»slider-images» _builder_version=»4.17.6″ _module_preset=»default» height=»100vh» auto=»on» global_colors_info=»{}»][et_pb_slide _builder_version=»4.17.6″ _module_preset=»default» background_color=»RGBA(255,255,255,0)» background_enable_color=»on» background_image=»https:\/\/www.myvacaya.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/not-all-who-wander-1440×570-1.jpg» background_enable_image=»on» background_last_edited=»on|desktop» background_image_phone=»https:\/\/www.myvacaya.com\/wp-content\/uploads\/2018\/08\/not-all-who-wander-mobile-414×500-1.jpg» background_enable_image_phone=»on» global_colors_info=»{}» sticky_transition=»on»][\/et_pb_slide][\/et_pb_fullwidth_slider][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ custom_padding_last_edited=»on|phone» _builder_version=»4.17.6″ _module_preset=»default» custom_padding=»||0%||false|false» custom_padding_tablet=»||||false|false» custom_padding_phone=»||||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.17.6″ _module_preset=»default» custom_padding=»||0%||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.17.6″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.6″ _module_preset=»default» custom_margin=»||||false|false» custom_margin_tablet=»||||false|false» custom_margin_phone=»||||false|false» custom_margin_last_edited=»on|phone» custom_padding=»||4%||false|false» custom_padding_tablet=»||4%||false|false» custom_padding_phone=»||40px||false|false» custom_padding_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\nIkke alle som vandrer … av Lisa Adams<\/h4>\n
<\/p>\n
«Den viktigste grunnen til \u00e5 g\u00e5 fra ett sted til et annet er \u00e5 se hva som er i mellom.» <\/em> Jeg har holdt fast ved dette sitatet en stund, og da jeg \u00f8nsket \u00e5 dele det med deg, s\u00e5 jeg opp konteksten. Jeg gikk nettopp ned i et kaninhull med sitater fra Norton Juster, og som dere sikkert vet, er sitatet ovenfor fra hans ber\u00f8mte barnebok The Phantom Tollbooth<\/strong><\/a> . P\u00e5 en eller annen m\u00e5te, p\u00e5 nesten 46 \u00e5r, har den boken unnsluppet leselisten min \u2013 til n\u00e5. Har du lest den?<\/p>\n Det jeg elsker med det sitatet gjelder reise, ja, men det handler egentlig ikke om stedene vi g\u00e5r, det er hvem vi blir under reisen. Det «i-mellom»-stedet er et suspendert sted – ikke bare en enkel \u00e5 g\u00e5 herfra til der. Hva holder disse \u00f8yeblikkene i mellom? Hva opplever vi der? Disse sm\u00e5 pakkene av tid er der vi l\u00e6rer om oss selv, hva vi er i stand til og hvor v\u00e5re svakheter ligger. Det mellomliggende er setet for transformasjon og oppdagelse.<\/p>\n Det er en hel prosess med \u00e5 bestemme hvor vi vil g\u00e5; \u00e5 unders\u00f8ke reisem\u00e5lene v\u00e5re og kj\u00f8pe billettene er m\u00e5ter vi legger grunnlaget for forventninger p\u00e5. Jeg leste nylig at n\u00e5r vi bestemmer oss for \u00e5 ta en tur, b\u00f8r vi kj\u00f8pe billettene s\u00e5 tidlig som mulig. Dette kj\u00f8pet m\u00e5neder og m\u00e5neder unna tidspunktet for selve turen forlenger opplevelsen, det farger dagene v\u00e5re frem til den med glede og forventning. Vi f\u00e5r virkelig mer ut av pengene v\u00e5re. Vi har noe \u00e5 se frem til som setter en v\u00e5r i steget og h\u00e5p i v\u00e5re hjerter n\u00e5r vi markerer dagene utenfor kalenderen. Reise blir da en bel\u00f8nning for \u00e5nden v\u00e5r, lenge f\u00f8r vi i det hele tatt har satt oss p\u00e5 et fly eller tog.<\/p>\n En av mine favorittdeler av reisen er \u00e5 utvide min smak ved eksponering – ikke bare i mat – men i kunst og kultur; musikken til et sted, dansen, tradisjonene. N\u00e5r vi er hjemme, har vi alle v\u00e5r favorittradiostasjon, restauranter, museer, ferieritualer osv. Og n\u00e5r vi reiser til et nytt sted, blir vi utsatt for et spekter av fascinerende nye ting. N\u00e5r vi kommer hjem, b\u00e6rer vi de nye opplevelsene med oss \u200b\u200bog f\u00e5r deretter velge og vrake hva som vil bli hos oss og bli en del av v\u00e5r nyutviklede, utvidede smak. W.B Yeats sier: «Verden er full av magiske ting som t\u00e5lmodig venter p\u00e5 at sansene v\u00e5re skal bli skarpere.»<\/p>\n N\u00e5r jeg kommer hjem til New York etter en reise til en annen del av verden, er det en forvandling som har funnet sted. Det jeg oppdager om meg selv n\u00e5r jeg v\u00e5kner til soloppganger p\u00e5 et fremmed sted og puster inn ny luft, sover i nye senger og dr\u00f8mmer nye dr\u00f8mmer, forandrer meg. N\u00e5r jeg reiser, er \u00f8ynene mine mer \u00e5pne for \u00e5 ha sett et nytt land, mine kj\u00e6rlighets- og medf\u00f8lelsesmuskler har doblet seg i st\u00f8rrelse for \u00e5 ha blitt utsatt for mennesker fra en annen nasjon, sansene mine er skjerpet for tingene jeg har luktet, smakt, sett, h\u00f8rt og r\u00f8rt.<\/p>\n S\u00e5 herlig som det er \u00e5 hoppe p\u00e5 et fly og f\u00e5 et nytt stempel for passet v\u00e5rt, er det en brutalitet av reiser som tvinger oss til \u00e5 stole p\u00e5 fremmede, forlate kjentheten til venner og familie, st\u00e5 ansikt til ansikt med det ukjente, overgi oss \u00e5 ikke vite veien, spr\u00e5ket, resultatet… Noen ganger g\u00e5r vi bort og kommer tilbake og trenger en ferie fra ferien. Vi m\u00e5 kalibrere p\u00e5 nytt, tilbakestille de interne klokkene v\u00e5re, koble oss p\u00e5 nytt med spise- og sovem\u00f8nster. Vi kaster oss ut av balanse med vilje for \u00e5 komme tilbake med et sterkere sentrum, en ny forst\u00e5else for rutine.<\/p>\n Jeg tror det virkelige skiftet reise gir – den virkelige transformasjonen – er \u00e5 oppdage hva som har v\u00e6rt inne i oss alle lenge. Jeg g\u00e5r bort og kommer alltid tilbake med en klarere f\u00f8lelse av hensikt og en st\u00f8rre f\u00f8lelse av hvem jeg er og hvem jeg vil v\u00e6re. Det er som om jeg har tappet inn i en fors\u00f8mt tilstand av bevissthet. Jeg blir mer oppmerksom og mer tilstedev\u00e6rende, mer mottakelig for verden rundt meg.<\/p>\n Venninnen min Amy Richards<\/strong><\/a> , som er som en datter for Gloria Steinem, ble nylig intervjuet. Hun sa: «Gloria har denne vakre passasjen i boken My Life On The Road<\/strong><\/a> hvor hun stopper og legger h\u00e5nden p\u00e5 en stein i Central Park og pr\u00f8ver \u00e5 huske alle menneskene som ogs\u00e5 la hendene p\u00e5 den steinen eller hvor steinen kom fra. Jeg tenker p\u00e5 det n\u00e5r jeg bes\u00f8ker et sted.» \u00c5 lese disse ordene fikk meg til \u00e5 innse at vi kanskje ikke alle har ressursene – midlene eller kalenderplassen – til \u00e5 bestille en reise. Men det er rimelige og enkle m\u00e5ter \u00e5 reise p\u00e5. Vi kan dra inn i v\u00e5re egne bakg\u00e5rder, til stranden, en skog eller v\u00e5r egen lokale park og opps\u00f8k steinen, kvisten, skjellene eller hva som helst og la objektets forestilte historie ta oss med p\u00e5 en reise. Vi kan \u00f8nske velkommen selv den minste transformasjon av selv som kommer fra de mindre eventyrene hvis vi lar v\u00e5re hjerter og sinn forbli \u00e5pne.<\/p>\n
~ Norton Juster<\/em><\/strong><\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/www.myvacaya.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/soup.jpg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.myvacaya.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/lisa-adams-201x300-1.jpg\")
Om Lisa Adams<\/strong>